 |
Av Knokk-Lene de Holt
Ved første øyekast kan nok det røde mursteinshuset virke ganske så rolig og idyllisk. Man kan se mennesker i vinduene, høre barnelatter, og av og til høre noen som spiller piano innenfra huset et sted.
Her kommer uansett den spennende fortsettelsen!
En hendelse som satte spor
Det er visstnok en hendelse som fortsetter å gå i en loop i huset, en scene som gjenspilles om og om igjen fra tid til annen.
Thomas Whaley gjorde en del av huset om til tinghus den tiden de bodde der. Dette leide han ut til kommunen, og tjente bra på dette. Han leide også ut noen av rommene i annen etasje til møterom og lignende.
Tiden gikk, og det ble bestemt at det skulle åpnes et nytt tinghus i den nye delen av byen. Dette var Thomas sterkt i mot, og han prøvde ved flere anledninger å protestere mot dette. Han ville også ha en slags erstatning for den tapte inntekten, men han ble aldri innvilget dette.
Det skal ha vært en spesiell hendelse i forbindelse med uenigheten om hvor tinghuset skulle være:
En kveld da Thomas skal ha vært ute av byen på forretningsreise, brøt flere menn seg inn i huset. Anna ble truet med våpen, og huset ble grundig gått igjennom. Papirene som hadde med tinghuset, og resten av byen å gjøre, ble fjernet.
Den dag i dag kan man, om man er heldig, se denne scenen utspille seg i huset.
Det kan også nevnes at rettslokalet skal ha blitt brukt til likhus fra tid til annen også.
Gjenåpning
I 1909 kom sønnen Francis Whaley tilbake til det gamle huset i San Diego, og begynte å pusse det opp. Det hadde tross alt stått tomt i 20 år da, og det trengtes noe oppussing. Han hadde forøvrig giftet seg med Susan E. Murray noen år tidligere, og ville starte sin egen familie i det gamle huset.
Han gjorde om huset til en turistattraksjon, og Francis satte opp skilt for at folk skulle kunne lese om dets historiske bakgrunn.
Som en del av underholdningen, fant han frem gitaren, og spilte for turistene.
Moren Anna Whaley flyttet inn i huset igjen i 1912, sammen med Corinne Lillian, Francis og George.
Den 24. februar 1913 gikk dessverre Anna Whaley bort, 80 år gammel. Dette gjorde at hun ble den tredje i familien, som gikk bort i Whaley-huset.
Francis døde omtrent et år etterpå, den 19. november 1914.
George døde forøvrig i San Diego i 1928.
Corinne Lillian ble boende i huset, helt til hun døde i 1953.
I 1960 ble huset atter en gang åpnet for turister, da som et museum. Det er nå en av Sør -Carolinas mest populære turistattraksjoner.
Det er kanskje ikke rart at huset blir sett på som hjemsøkt, når man tenker på at fem familiemedlemmer tross alt døde under spesielle omstendigheter innenfor husets vegger?
Skjønt, det kan jo ha vært andre ting som også hjemsøker huset fra tid til annen, når man begynner å se nærmere på bakgrunnen til tomten huset ble bygget på.
Den bissarre sannheten
Hvorfor Thomas Whaley kjøpte tomten han satte opp huset på, er uvisst.
Bare noen år tidligere, før det var planlagt noe hus der, var dette faktisk plassen de hadde galgene på, eller det man kalte ”galgebakken”. Mange ulykkelige mennesker døde her, etter å ha fått sine dødsdommer. Mennesker som på mange måter led en grusom og av og til sakte død.
Kanskje var tomten ekstra billig på grunn av nettopp dette, og kanskje det var derfor Thomas kjøpte den? Man kan vel gå ut i fra at han visste hva plassen hadde vært brukt til?
Uansett, plassen skal ha vært hjemsøkt en god stund før det ble oppført noe hus der.
Den hengte mannen
James Robinson, bedre kjent som Yankee Jim, var en mann som prøvde lykken under gull-rushet. Det sies at han fant gull, men at han ”mistet” det. Om han levde et utsvevende liv, eller om det var andre årsaker til at gullet forsvant, sies det ikke mye om.
Han var en småkriminell, og havnet derfor i dårlig selskap, noe han bittert skulle få erfare en dag i 1852.
Han og kameratene hans skal visstnok ha bestemt seg for å stjele en båt. Om de faktisk gjorde dette, er uvisst, da det ikke fantes beviser for at de hadde gjort det. Det heter seg at Yankee Jim hadde planer om å bli pirat, og derfor trengte en båt til dette.
Det sies også at han ble slått ned, og ble hardt skadet. En dommer utnyttet faktum at Jim var halvt bevisstløs, og dømte Yankee Jim til døden ved henging. Partnerne hans slapp unna med ett år i fengsel.
Yankee Jim var en høy mann, ut i fra da-tidens standard. Den gjennomsnittelige høyden lå på ca 1,65 meter, men Jim var nærmere 1,93 m høy. Godt over gjennomsnittet, med andre ord.
Han skulle henges på tradisjonelt vis. Det innebar at han skulle stå på en vogn, med et rep rundt halsen. Repet var festet i galgen. Vognen skulle så kjøres vekk fra under føttene hans, noe som da ville føre til at vedkommende som stod på vognen, ville falle mot bakken, og enten få nakken brukket, eller bli kvalt av repet.
Jim gjorde så godt han kunne, han prøvde desperat å holde føttene lengst mulig på vognen som ble kjørt vekk. Til slutt måtte han gi opp.
Nå skulle man tro at det ville gått kjapt, men siden han var så høy, så fikk han så vidt det var føttene ned i bakken.
I omtrent en time skal han ha sloss for livet, men til slutt ble han kvalt ihjel.
Noen rykter sier også at Thomas Whaley faktisk var til stede da Yankee Jim ble hengt. Om dette er sant, er det jo enda mer mystisk at Thomas kjøpte denne eiendommen.
Øyenvitner kan forøvrig fortelle at Yankee Jim kan virke som litt av en skøyer. Mange har faktisk opplevd å få ett rødt merke rundt halsen etter å ha vært ovenpå i Whaley-huset. Folk som har fått dette merket, har stort sett ikke oppdaget det, før noen andre har gjort dem oppmerksomme på dette.
Flere hvileløse sjeler
Da har man i grunn fått oppsummert en god del av de som til stadighet hjemsøker Whaley-huset.
Skjønt, du kan alltids regne med å treffe på flere.
Marion Reynolds tilbragte mye tid i Whaley-huset som barn. Hun var Thomas og Anna Whaleys sitt oldebarn.
Hun døde riktignok ikke i Whaley-huset, men tilbragte som sagt mye tid der. Det sies at hun klarte å få i seg rottegift, og døde som følge av dette. Dette er ett av barna som visstnok skal leke rundt om i huset, da spesielt i kjøkkenet.
En annen pike det ofte har blitt spekulert i om går igjen der, er en pike som het Washburn til etternavn, etter sigende ett av nabobarna.
Hun fikk et tragisk endelikt da hun ved et ulykkestilfelle klarte å løpe rett inn i en lavthengende klessnor ute i hagen hos Whaley. Hun ble kvalt av klessnoren, og skal ha dødd i armene til Thomas Whaley da han bar henne inn i kjøkkenet.
Dette er forsåvidt en historie det spekuleres mye i, og det blir sagt at det ikke finnes noen nedtegnelser om at dette skal ha skjedd.
I tillegg er det en liten hund som har blitt observert der også. Det er som oftest barn som ser denne hunden. Det blir sagt at den liker å slikke folks tær, og at hunden en gang tilhørte Whaley-familien. Den døde riktignok av naturlige årsaker, men ånden dens skal ha blitt igjen for å passe på stedet.
Tar du deg en tur innom dette huset en gang, så kan det hende det er nettopp deg denne hunden slikker på tærne !?!
Tilbake til oversikten.
|
|
